Psykiatri fratok søsteren sjelen – Jasmine fikk henne tilbake
Citizens Commission on Human Rights etterforsker og avslører psykiatriske overtredelser av menneskerettighetene. Her er en historie om ett liv reddet:
Jasmines yngre søster Sydney var en livlig en – kreativ med kunst og sang hvert eneste minutt. Hun var et av de barna som får deg til å tenke: «Hvordan kan du være så glad?» Og det var hun, inntil hun ble fanget av mishandlende psykiatri.
«Folk fortsatte å fortelle moren min at søsteren min hadde ADD, og at hun måtte ta Ritalin og at hun måtte bli temmet eller roet ned», sier Jasmine. Da Sydney var sju år gammel ble hun ordinert psykiatriske medikamenter. «Medikamentene utslettet henne», sier Jasmine. «Jeg mistet søsteren min. Det var som om sjelen hennes ble tatt ut av henne. Det var det mest skremmende jeg noensinne har sett i mitt liv. Hun sang ikke. Hun var stille hele tiden. Hun var rett og slett borte.»
Da Jasmine gikk på universitetet tok hun hovedfag i psykologi, fast bestemt på å finne andre alternativer for barn enn psykiatriske medikamenter. Men før et år var omme ville hun slutte. Det var som å gjenoppleve søsterens «øyeblikk med tortur» helt på nytt igjen. Da hun spurte etter løsninger, henviste en professor henne til CCHR: «Du er nødt til å gå til dette museet. Det vil forandre verden din. Det er hva du leter etter.»
Det gjorde hun. Hun og kjæresten, også en psykologistudent, besøkte museet Psykiatri: En dødsindustri på CCHR International. Da de gikk inn i det første rommet visste hun at hun hadde funnet det. «Det tok helt pusten fra meg, fordi det var den siden jeg kjente», husker hun. «Da jeg kom til seksjonen om barn brøt jeg sammen – jeg begynte bare å gråte ... jeg ser på søsteren min. Jeg ser på hva hun måtte hamle opp med og ingen ville ha den bevisstheten eller ville si noe slikt som: ’Dette er ikke ok.’» Jasmine gikk tilbake til museet med moren og på den tiden tenåringsøsteren. Da Sydney så displayene – det var det: hun var ferdig med stoff. Hennes standpunkt var klippefast. «Jeg mener at ingen barn på sju år bør bli diagnostisert med noe fordi det bare et barn», sier Sydney.
Etter å ha vært fanget i åtte år – en medisinert tomhet – var det en emosjonell slutt. «Jeg bare omfavnet henne», erindrer Jasmine, «og jeg sa til henne: ’Dette er din tid. Du får lov til å være fri nå. Du kommer til å frigjøre sjelen din, og du kommer til å være deg selv, og det er ikke noe galt med deg.’ Fordi ingen anerkjente det hun gikk igjennom, unntatt meg, sannsynligvis.»
Sydney forblir stoffri og hun har begynt å synge igjen. Og begge søstrene er frittalende CCHR-forkjempere mot psykiatrisk neddoping.
